Her ynskjer vi at det vert samla historier frå rutebilnæringa. Dersom du er ein "gammal" sjåfør, som sit på historier som du kan tenkje deg å dele med andre, så ynskjer vi at du tek kontakt. Vi veit at det er mange gode kvardagshistorier der ute, som ikkje bør gå i gløymeboka.
Portrettintervju med avtroppende direktør Bjørn Nordberg
Organisasjonslegenden Bjørn Nordberg har ledet hjørnesteinsbedriften Firda Billag i en menneskealder. Men alt har en ende. Den nybakte pensjonisten kommer likevel til å ha mange jern i ilden.7
Tekst & foto: Arne Danielsen ( Kjelde transportforum)
|
Det nærmer seg! 64 påmeldinger pr. 1. april - Kan det bli ny rekord? Det nærmer seg med stormskritt, tiden da alle rutebilhistorikere kaster seg løs, og drar til årets store begivenhet; Veteranbusstreffet. Denne gang blir det Førde. Det er ennå ikke for sent å melde seg på. General i arrangementskomiteen, Håkon Råheim, forteller at det fremdeles er plass til flere veteranbusser på de gode utstillingsarealene til Firda Billag, midt i Førde sentrum. Bare et steinkast fra Rutebilstasjonen. Råheim forteller at det nå er god tilmelding av utstillingsobjekter. 64 veteranbusser er pr. 1. april, påmeldt. Av disse er det en god del "nye" veteranbusser. 10% av de påmeldte er snutebusser! Fra nær og fjern meldes det om stor interesse for arrangementet. Bybildet i Førde vil preges av rutebilentusiaster og veteranbusser i siste helgen i mai, torsdag 29. mai til søndag 1. juni. Det er ingen grunn til å nøle. Arrangørene tar sikte på å nå rekorden av deltakere, som så langt innehas av Ålesund. Frem til påske er det fremdeles mulig å melde seg på med veteranbuss. Katalogen vil bli satt til redigering og trykking i tiden like etter påske. Campingbussene kommer også Førde vil bli som en magnet for rutebilentusiaster i Kr. Himmelfartshelgen i slutten av mai 2003. Det meldes nå at også Campingbuss-folket vil til Førde samme helg. På campingplassen i Førde er det nå rapportert inn 25 campingbusser, vesentlig fra Bergensområdet.
|
|
Ildsjelenes dag! Så var det 15. veteranbusstreffet unnagjort. Denne gang i Førde i Sunnfjord. Nærmere 70 busser fra årene 1913 til 1983 var samlet denne strålende helgen. I sin åpningstale minnet adm. dir. Bjørn Nordberg i Firda Billag de fremmøtte om det faktum at vi i Norge har flymuseum, jernbanemuseum og skipsfartsmuseum. Men hva med den delen som transporterer mest passasjerer, nemlig bussen? Vi kan takke en rekke ildsjeler fordelt over hele landet og tusenvis av dugnadstimer for at vi i dag kan vise frem den historiskeutviklingen fra de første bussene ble satt i trafikk her i landet. Vi lar bildene tale for seg. Det nytter ikke å gjengi lydene og lukten. Vi anbefaler heller våre lesere å plotte inn Haugesund på kartet til nestetreff i slutten av mai 2004. De som ikke kjenner klumpen i halsen etter en slik opplevelse, er ikke laget av kjøtt og blod!
|
Den første lastebilen til Fjordenes Automobilselskap i 1913.
Den første opptakten til eit billag vart teke i 1910. Då orienterte hotelleigar C.A. Ryg ved Hotel Gloppen fylkesmannen om at hotellfolket planla ei bilrute for turistar Vadheim-Sandane. I 1911 vart det endeleg gjeve løyve, og i 1912 rulla den første bilen mellom Sandane og Vadheim. Etter denne prøveturen, vart A/S Fjordenes Automobilselskap skipa, etter initiativ frå hotelleigarar i Nordfjord og Sunnfjord, og dette var forløparen til Firda Billag, som vart skipa i 1920.
(Foto © Fylkesarkivet / Kjelde nrk.no/sfj/leksikon)
I 1914 vart aksjeselskapet Nordfjord og Søndmøre Automobilselskap skipa. Hovudaksjonærane var kommunar i indre Nordfjord og på indre Sunnmøre. Men på same vis som i indre Sogn og langs strekninga Vadheim- Sandane, var det hotelleigarane som vart dei sterkaste pådrivarane for skiping av billaget i Nordfjord. Billaget starta i dei indre fjordstroka, men etter få år slutta også kommunane ytre strok seg til billaget.
Dette er to av dei første bilane til Nordfjord og Sunnmøre billag. Bilen til venstre er ein Opel kombinertbil. Bilen til høgre er ein sjuseters Adler. Biletet er teke 12. oktober 1915. Olav Osnes frå Nordfjordeid og Jenny Aarnes, Stryn, hadde nettopp gifta seg i Nedstryn kyrkje.
(Foto © Fylkesarkivet / Kjelde nrk.no/sfj/leksikon)
Selskapet har rutebilstasjon og bilverkstad på Hauge i Bremanger, dei driv i dag med personrutekøyring, turkøyring, godstransport samt reparasjon på små og store køyretøy. Rutebilferdsla på Bremanger, og yrkesmessig biltrafikk i det heile, er meir enn dei fleste stader resultatet av innsatsen frå ein enkelt mann: Abraham Terdal. Han var fødd i Bremanger.
I 1938 kjøpte han heim ein lastebil , i 1939 kjøpte skaffa han seg drosje. Vegstrekninga der han kunne nytte desse bilane var snaut 10 km. lang. Men Abraham Terdal var optimist. Allereie i 1940 søkte han om rutekonsesjon. Det var tidleg på nyåret, så kom krigen. Men i 1948 var han igjen klar til å starte rutekøyring med ein 24 setars buss. Ein bil både Terdal sjølv og andre tykte var i største laget. Vegnettet var no omlag 30 km
Dagens Rutebilstasjon på Hauge To av selskapets tidligere bussar
Sogn Billag L/L vart skipa 12. februar 1936 med Fylkesbaatane som største aksjonær. Sogn Billag tok over alle aktiva i Indre Sogns Automobillag - m.a. åtte personvogner og to lastebilar. Billaget har sidan skipinga hatt hovudkontor og serviceanlegg i Sogndal. Sidan skipinga har ei mengd lokale billag og rutebileigarar i kommunane frå Leikanger og Vik i vest og innover i Sogn gått inn i Sogn Billag.
Sogn Billag på Grøt i Sogndal ca. 1940. © Fylkesarkivet
(Kjelde /nrk.no/sfj/leksikon)
I 1947 fekk den nordre luten av Gulen kommune - den som fram til 1964 utgjorde Brekke kommune - sitt eige rutebilselskap. Det året starta Henrik O. Ynnesdal «Rutebilane i Brekke» og fekk konsesjon på bilrute Ynnesdal-Brekke. Han fekk også postkøyring, og spedde elles på med tilfeldig transport i bygdene.
Vegen over Dalefjellet mellom Brekke og Ynnesdal var vanskeleg å halde open om vinteren. Difor vart det i 1952 kjøpt inn ein beltebil for m.a. mjølketransporten. Den vart i 1956 bytt ut med ein firehjulsdriven brøytebil.
I 1960 kjøpte Rutebilane i Brekke sin første 30-seters buss, og ut over 1960-talet vart skuleruter ei viktig oppgåve.
Rutebilane i Brekke bygde stort garasjeanlegg med verkstad og bensinstasjon i 1970.
( Kjelde /nrk.no/sfj/leksikon)
I 1924 skjedde ei storopprydding ved at selskapet Trygg, Lærdal Bilselskap og etterkvart Gol Automobilselskap vart slegne saman til Gol-Lærdal -Maristubilene. Også eit par lastebilselskap, Maristuen Lastebil (skipa 1920) og Schelderup Jansens lastebil (skipa 1923) gjekk inn i selskapet.
A/S Beltebilene vart skipa i 1931 og dreiv passasjertrafikk vinterstid over det ubrøyta Hemsedalsfjellet til 1942. Dette selskapet gjekk etter ei tid også inn i Gol-Lærdal-Maristubilene som eksistere heilt til 1982, då det gjekk inn i Sogn Billag.
Dette bildet er tatt omkring 1930, da eigarane av Maristuen Hotel og Bjøberg Fjelstue kjøpte i fellesskap to Citroen-Kegresse P15N. Selskapet A/S Beltebilene hadde vinterrute over Hemsedalsfjell mellom 1931 og 1942. Turen tok ca. 9-10 timar
( Kjelde /nrk.no/sfj/leksikon)
L/L Vangens Rutebilar vart skipa i Aurland i 1928 med Vangen soknekommune som største aksjeeigar.
Per Wangen var første styreformann. Selskapet tok over den første bilen som var kjøpt inn til bygda, ein liten Ford lastebil, og bilen vart sett inn i rute på Aurland-Flåm. Forden vart bytt ut med ein Nash i 1931.
Bilete er av ein snutebuss, Volvo S-3154, i Vassbygdi i Aurland år 1969.
Selskapet vart overteke av kommunen i 1933, og skifta namn til Aurland Kommunale Rutebilar.
I tillegg til lokal rutetrafikk i Aurland kommune dreiv selskapet bussruter til Voss og Hol, og til Lærdal i sommarhalvåret når fjellvegen var open. I 1991 vart Aurland kommunale Rutebilar slege saman med Sogn Billag L/L, og hadde då tilsaman 12 bussar, varevogner og lastebilar. I dag vert bussrutene i Aurland køyrde av Fjord 1 – Sogn Billag.
(Kjelde /nrk.no/sfj/leksikon)
Buss og sjåførar utanfor verkstaden til Årdal Billag i Øvre Årdal , ca 1950. Foto tilhøyrer Årdal Sogelag.
A/S Årdal Billag vart skipa i 1934 med kommunen som hovudaksjonær. Billaget tok seg av trafikken lokalt i Årdal og rutene over fjellet mot Tyin og Valdres, og hadde også drosjer. Billaget dreiv også verkstad og bygde rutebilstasjon.
Bussar frå Årdal Billag utanfor Kilodden Messe, ca 1950. Foto tilhøyrer Årdal Sogelag.
I 1985 starta ekspressbussruta Valdresekspressen mellom Årdal og Oslo. Dette var ei av dei første ekspressbusrutene i landet.
Årdal Billag's, UC-11763 i korspondanse med MF Aurland. Foto tilhøyrer Årdal Sogelag.
I 1993 gjekk Sogn Billag inn som 66 prosents eigar av Årdal Billag samstundes som dei overtok all køyring som det lokale billaget dreiv. Sjåførane og bilmateriellet gjekk over til Sogn Billag.
Dette billaget veit vi lite om, så dersom nokon har informasjon er vi takksame for det.
Det se ut som at i 1935 var det L/L Vossestrand Automobillag som køyrde strelninga.
Bergen-Hardanger-Voss Billag AS vart stifta i 1978, overtok dei konsesjonane til dei fleste småselskapa i Voss - Hardanger, deriblant Voss-Stalheim-Gudvangen A/s, som då vart oppløyst.
VSG-bilane R-661 og R-1398 ved jernbanest. på Voss R-675 på veg ned frå Stalheim hotell
Kven hugsar ikkje rullebilettane ? Rutetabell frå sommaren 1935!
Foto tilhøyrer Vossestrand Sogelag
